hawk-onEtter at militæret tok makta i Myanmar i februar 2021, etterkom Telenors dotterselskap over 200 førespurnader om brukardata frå juntakontrollerte styresmakter [1]. Informasjonen som vart utlevert, inkluderte namn, adresser, samtaleloggar og posisjonsdata — i stor grad for personar myndigheita mistenkte for å motsetja seg regimet [2]. Ei rettssak på vegne av over 1 200 personar hevdar at datadelinga utsette politiske motstandarar for forfølging [3], mellom dei lovgivaren Phyo Zayar Thaw, som vart avretta i 2022.
Dette er ikkje eit perifert bedriftsetisk spørsmål. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet er den dominerande eigaren i Telenor. Det som hende i Myanmar, skjedde med norsk statleg kapital som fundament.
Den parlamentariske striden
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, leia av Per-Willy Amundsen (Frp), oppretta i desember 2025 formell kontrollsak og kravde innsyn i eiardialogen mellom Støre-regjeringa og Telenor i perioden då selskapet avvikla verksemda i Myanmar [4]. Spørsmålet er kva staten som majoritetseigar visste — og kva krav som eventuelt vart stilt til selskapet undervegs.
Regjeringa, ved næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre, nektar å utlevere dokumenta. Argumentet er at ein reell eigardialog mellom staten og statseigde selskap krev konfidensialitet — og at ei utlevering vil svekke tilliten i framtidige eigardialogar [5]. Komiteen har avvist dette og peika på at det fullt ut er mogleg å unnta opplysningar frå offentlegheita samstundes som Stortinget sjølv får tilgang [6].
Mangel på parlamentarisk fleirtal
Det sentrale politiske hinderet er at Høgre og Senterpartiet ikkje støttar kravet om å instruere regjeringa til å utlevere dokumenta [7]. Utan deira røyster finst det ikkje fleirtal i Stortinget for eit slikt pålegg. Saka manglar dermed den parlamentariske tyngda som reelt sett kunne ha pressa regjeringa.
Dette treng ikkje lesast som at desse partia bagatelliserer det underliggjande problemet. Det kan like gjerne spegla ei vurdering av den politiske konteksten: å røyste saman med Frp i ei sak der Frp openbert er motivert av å skada Støre-regjeringa, er problematisk — uavhengig av sakens eigenverdi.
Interessekonflikten som svekkjer truverdet
Her ligg den strukturelle veikleiken. Frp er det partiet som av alle er mest motivert av å setja Støre-regjeringa i eit dårleg ljos. At det same partiet leier kontrollkomiteen og set den parlamentariske dagsordenen i saka, er ikkje ei inhabilitetserklæring i juridisk forstand — men den openberre politiske motivasjonen smittar over på truverdet til heile prosessen.
Ei ryddigare løysing hadde vore å overføre granskinga til Riksrevisjonen, som er eit politisk uavhengig fagleg organ. Fleire aktørar har peika på dette som eit naturleg neste steg [7].
Sakens eigenverdi
Telenor-Myanmar-saka burde verta grundig granska. Dei faktiske spørsmåla — kva eigardialog som gjekk føre seg, kva krav staten stilte, og om desse stod i høve til risikoen for sivile i Myanmar — er legitime og viktige. Statleg eigarskap inneber eit utvida ansvar, ikkje ein frisone frå etisk rekneskapsplikt.
Men ei truverdig gransking krev ein truverdig prosess. Slik situasjonen no står, er prosessen utforma på ein måte som gjer det for enkelt å avvise heile saka som partipolitikk — og det tener korkje dei ramma i Myanmar eller ålmenta si forståing av kva statleg eigaransvar inneber.
Kjelder
C3[1] Myanmar Now, “Telenor has shared sensitive customer data with military since the coup: industry sources,” Myanmar Now, 2021. [Online]. Available: https://myanmar-now.org/en/news/telenor-has-shared-sensitive-customer-data-with-military-since-the-coup-industry-sources/. [Accessed: Apr. 14, 2026].
B2[2] Business & Human Rights Resource Centre, “Norwegian Telecom Telenor allegedly shared personal data with Myanmar military junta,” BHRRC, 2021. [Online]. Available: https://www.business-humanrights.org/en/latest-news/norwegian-telecom-telenor-allegedly-shared-personal-data-with-myanmar-military-junta/. [Accessed: Apr. 14, 2026].
B2[3] SOMO, “Myanmar customers sue Telenor for sharing private data with military,” SOMO, 2024. [Online]. Available: https://www.somo.nl/myanmar-customers-sue-telenor-for-sharing-private-data-with-military/. [Accessed: Apr. 14, 2026].
B2[4] Altinget, “Enstemmig komité vil åpne kontrollsak om Telenors Myanmar-skandale,” Altinget, des. 2025. [Online]. Available: https://www.altinget.no/artikkel/aapner-kontrollsak-om-telenors-myanmar-skandale. [Accessed: Apr. 14, 2026].
B2[5] VG, “Regjeringen sier nei til kontrollkomiteen: Vil ikke utlevere Telenor-dokumenter,” VG, 2025. [Online]. Available: https://www.vg.no/nyheter/i/5p6jW1/regjeringen-sier-nei-til-kontrollkomiteen-vil-ikke-utlevere-telenor-dokumenter. [Accessed: Apr. 14, 2026].
B2[6] VG, “Stortingets kontrollkomite krever at regjeringen snur om Telenor-hemmelighold,” VG, 2025. [Online]. Available: https://www.vg.no/nyheter/i/L4pebP/krever-at-regjeringen-snur-om-telenor-hemmelighold. [Accessed: Apr. 14, 2026].
B2[7] VG, “Telenor-saken: Vil ikke instruere regjeringen om å levere dokumenter,” VG, 2026. [Online]. Available: https://www.vg.no/nyheter/i/ArbrPz/telenor-saken-vil-ikke-instruere-regjeringen-om-aa-levere-dokumenter. [Accessed: Apr. 14, 2026].