hawk-onDet er noko djupt ironisk over det som utspeler seg i Persiabukta akkurat no.
USA angreip Iran den 28. februar 2026 — under pågåande fredsforhandlingar, to dagar etter at Iran hadde einst om å ikkje lagre anrika uran, og trass i at USAs eigne etterretningstenester same år slo fast at Iran ikkje hadde eit aktivt kjernefysisk våpenprogram [1][2].
Konsekvensen? Iran stengde Hormuzstredet [3]. Og med det utløyste dei det scenariet som kan kome til å avslutte den amerikanske dollarens globale dominans.
Petrodollarsystemet — ein kort bakgrunn
I 1974, i kjølvatnet av samanbrotet til Bretton Woods-systemet, forhandla Henry Kissinger fram ein hemmeleg avtale med Saudi-Arabia [4]. Saudiarabisk olje skulle prissettast og seljast i amerikanske dollar. Til gjengjeld fekk Saudi-Arabia amerikanske tryggingsgarantiar.
Resultatet var brutalt elegant: alle land på jorda måtte halde dollar-reservar for å kjøpe energi. Det skapte ein kunstig, global etterspurnad etter dollar — og let USA finansiere enorme underskot utan å øydelegge valutaen sin.
Dette er kvifor USA kan ha 39.000 milliardar dollar i gjeld utan at renta har kollapsa. Andre land hadde ikkje overlevd det.
Det Iran har gjort
Iran tilbyr no Europa og Asia å handle olje i euro og yuan. Berre to veker etter Hormuz-stenginga byrja sentralbankar å justere reservane sine.
«Dette testar det tryggingsbaserte oljeprissystemet som har oppretthaldt dollarbasert global oljeprissetjing sidan 1970-åra.» — Deutsche Bank Research, mars 2026 (intern rapport, ikkje offentleg tilgjengeleg)
Ironien er total: USA angreip Iran for å forsvare regional dominans — og utløyste det einaste scenariet som verkeleg truar grunnlaget for den dominansen.
Kva skjer vidare?
Dette er ikkje ein kollaps som kjem over natta. Det er ein langsom erosjon — ein «slow burn» som analytikaren ved Al Jazeera kallar det — som er meir farleg enn ein brå krise fordi han er vanskelegare å handtere politisk.
Men trendlinjane er klare: dollarens del av globale reservar har falt frå 72 prosent i 2001 til under 57 prosent i dag [5]. Kvar krise som denne akselererer den trenden.
Dette innlegget er del av ein serie om det amerikanske imperiet sin strukturelle krise.
Kjelder
B2[1] Arms Control Association, “Did Iran’s Nuclear and Missile Programs Pose an Imminent Threat? No.,” Arms Control Association, Mar. 2026. [Online]. Available: https://www.armscontrol.org/issue-briefs/2026-03/did-irans-nuclear-and-missile-programs-pose-imminent-threat-no. [Accessed: Apr. 13, 2026].
B2[2] PBS NewsHour, “America’s spies say Iran wasn’t building a nuclear weapon. Trump dismisses that assessment,” PBS News, 2026. [Online]. Available: https://www.pbs.org/newshour/politics/americas-spies-say-iran-wasnt-building-a-nuclear-weapon-trump-dismisses-that-assessment. [Accessed: Apr. 13, 2026].
B1[3] Encyclopaedia Britannica, “2026 Iran war,” Britannica, 2026. [Online]. Available: https://www.britannica.com/event/2026-Iran-war. [Accessed: Apr. 13, 2026].
A3[4] U.S. Department of the Treasury and Government of Saudi Arabia, “Joint Commission on Economic Cooperation,” Gerald R. Ford Presidential Library, Jun. 8, 1974; declassified 2016. [Online]. Available: https://www.fordlibrarymuseum.gov/library/document/0314/1552718.pdf. [Accessed: Apr. 13, 2026].
A1[5] International Monetary Fund, “COFER — Currency Composition of Official Foreign Exchange Reserves,” IMF Data, Oct. 2025. [Online]. Available: https://data.imf.org/en/datasets/IMF.STA:COFER. [Accessed: Apr. 13, 2026].