- februar 2026 gjekk den siste juridiske grensa for verdas to største atomarsenal ut på dato.
New START-avtalen, som hadde avgrensa talet på utplasserte kjernefysiske stridshovud kvar, er ikkje lenger gyldig [1]. Ingen ny avtale er på plass. Ingen forhandlingar pågår. Og for fyrste gong sidan Cuba-krisa stiller dei to stormaktene med over 87 prosent av verdas kjernefysiske våpen utan eit formelt rammeverk for gjensidig kontroll.
Dette er ikkje ein teknisk juridisk detalj. Det er eit strukturelt tryggleiksunderskot som vil prege global sikkerheitspolitikk i tiåra som kjem.
New START sin død — og kva som gjekk tapt
New START vart underteikna i 2010 under Obama og Medvedev og representerte ein vidareføring av tretti år med bilateral kjernefysisk rammestyring — frå SALT I i 1972 via START I i 1991 [2].
Det avtalen faktisk gav oss, var ikkje berre tak på tal. Det var openheit: obligatoriske inspeksjonar på kvarandre sine installasjonar, datautveksling om arsenalstorleik og obligatorisk varsling om rakettopp-skytingar. Alt dette fall bort då Russland i 2023 suspenderte si deltaking — og no, med avtalens formelle utlaup, er det rydda heilt bort [3].
Russland hadde lagt opp til ei frivillig eittårig forlenging. Trump-administrasjonen viste liten interesse. Resultatet er at begge partar no er juridisk frie til å produsera og utplassera kjernefysiske våpen utan tak — og at inspeksjonsregimet som kompenserte for mangelen på gjensidig tillit, er borte [3].
87 prosent av verdas kjernefysiske våpen: USA og Russland utan rammer
Sjølv under New START-regimet vart berre utplasserte strategiske vapen regulert. Dei totale arsenala var langt større: Russland reknar å ha om lag 5.459 atomstridshover totalt, USA om lag 5.177 [4]. Til saman kontrollerer desse to statane nærare 87 prosent av alle kjernefysiske stridsmiddel på jorda.
Dei resterande 13 prosentane er fordelte på Kina (om lag 500, og veksande), Frankrike og Storbritannia (om lag 290 og 225 kvar), og Pakistan, India, Israel og Nord-Korea.
Det er eit asymmetrisk bilete: dei langt fleste kjernefysiske våpna ligg i to av verdas mest spente bilaterale tilhøve — og no utan juridiske grenser for kva dei kan produsera.
Openheit og tillit som strukturell ressurs
Det som gjekk tapt med New START, er ikkje primært eit juridisk instrument — det er eit system for openheit.
Kjernefysisk avskrekking er eit spel der begge sider tek avgjerder basert på kva dei trur motparten har og vil gjera. Inspeksjonar og datautveksling er ikkje teikn på tillit — dei er eit kompensasjonsinstrument for mangel på tillit. Dei reduserer risikoen for feiltolking: om du veit kva motparten faktisk har, overestimerer du ikkje trugsmålet og overreagerer ikkje.
Det finst no ingen slik mekanisme. Begge sider baserer sine strategiske kalkulasjonar på etterretningsestimat og spekulasjonar. Risikoen for misforståing, overreaksjon og utilsikta eskalering aukar strukturelt [5].
Russland har sagt at dei vil halda fram med å varsla frivilleg om rakettopp-skytingar [6]. Det er eit einsidig, uforpliktande løfte — og som alle uforpliktande løfte, verdt mindre enn ein avtalefesta forplikting.
Kina, Frankrike, Storbritannia: Tredjepartar i ein toparts-krig
Ein bilateral USA–Russland-avtale vil, sjølv om han kjem, regulera ein stadig mindre del av det globale atomlandskapet.
Kina er i ferd med å tredobla arsenalet sitt og kan ha 1.000 stridshover innan 2030 [4]. Å invitere Kina inn i trepartsforhandlingar er noko Beijing hittil har avvist — dels fordi kinesiske arsenal er langt mindre, og dels fordi Kina ikkje ønskjer å binda seg til eit rammeverk USA og Russland har definert på sine eigne premissar.
Storbritannia og Frankrike har arsenala sine integrert i NATO-strukturen. India og Pakistan er i ein vedvarande sub-strategisk spenningssituasjon langs grensa deira. Ingen av desse dynamikkane kan regulerast av ein bilateral avtale.
Vegen vidare: Ny avtale eller akselerert opprustning?
Det er to hovudscenario:
Scenario ein — gradvis normalisering mot ny avtale: Om det geopolitiske klimaet betrast — Iran-løysing, ukrainsk stabilisering, avdempa handelskrig med Kina — kan det tenkjast at USA og Russland finn saman om eit nytt rammeverk i løpet av to til tre år. Vilja er ikkje heilt fråverande på russisk side. Men den geopolitiske temperaturen er høg, og ingen forhandlingskanal er open i dag.
Scenario to — akselerert kapprustning: Om spenningane held fram, vil det vera interne politiske incentiv i begge land for å auka og modernisera arsenala. Utan ein avtale er det ingen ekstern kostnad knytt til det. Kina sine investeringar forsterkar dette: eit veksande kinesisk arsenal gjev både Washington og Moskva argumentar for eigne oppgraderingar.
Kva veg vi er på, er det no ingen avtale som avgrensar — og ingen forhandlingsrunde i horisonten.
Dette innlegget er del av ein serie om strukturelle endringar i det globale sikkerheitssystemet.
Kjelder
[1] Wikipedia, “New START,” Wikipedia, 2026. [Online]. Available: https://en.wikipedia.org/wiki/New_START. [Accessed: Apr. 14, 2026].
[2] International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, “The expiration of New START: what it means and what’s next,” ICAN, 2026. [Online]. Available: https://www.icanw.org/new_start_expiration. [Accessed: Apr. 14, 2026].
[3] Chatham House, “The US and Russia’s nuclear weapons treaty is set to expire. Here’s what’s at stake,” Chatham House, Jan. 2026. [Online]. Available: https://www.chathamhouse.org/2026/01/us-and-russias-nuclear-weapons-treaty-set-expire-heres-whats-stake. [Accessed: Apr. 14, 2026].
[4] Council on Foreign Relations, “Nukes Without Limits? A New Era After the End of New START,” CFR, 2026. [Online]. Available: https://www.cfr.org/articles/nukes-without-limits-a-new-era-after-the-end-of-new-start. [Accessed: Apr. 14, 2026].
[5] Modern Diplomacy, “The Expiry of New START and the Signs of a Renewed Arms Race,” Modern Diplomacy, Apr. 11, 2026. [Online]. Available: https://moderndiplomacy.eu/2026/04/11/the-expiry-of-new-start-and-the-signs-of-a-renewed-arms-race/. [Accessed: Apr. 14, 2026].
[6] Washington Post, “U.S. and Russia’s nuclear arms treaty has expired. What is New START?,” Washington Post, Feb. 2026. [Online]. Available: https://www.washingtonpost.com/national-security/2026/02/04/us-russia-nuclear-arms-treaty-new-start/. [Accessed: Apr. 14, 2026]. y-new-start/. [Accessed: Apr. 14, 2026].